Kjempetare
Macrocystis pyrifera
Vanligvis kjent som kjempetare, er dette en av verdens største makroalger og kan bli mer enn 30 meter lang. Den har lange, brune blad med små gassfylte blærer som holder bladene flytende mot sollyset. Kjempetaren er festet til havbunnen med rotlignende festeorganer og danner undersjøiske skoger som bølger med havstrømmene.
Om denne arten
Artens identitet
Vanligvis kjent som kjempetare, er dette en av verdens største makroalger og kan bli mer enn 30 meter lang. Den har lange, brune blad med små gassfylte blærer som holder bladene flytende mot sollyset. Kjempetaren er festet til havbunnen med rotlignende festeorganer og danner undersjøiske skoger som bølger med havstrømmene.
Hvor den lever
Den finnes langs klippekyster i kjølige og tempererte hav over hele verden. Den vokser i grunne kystfarvann der sollyset når havbunnen, særlig langs stillehavskystene i Nord- og Sør-Amerika, i Sør-Afrika, sørlige Australia og New Zealand. Arten trives i næringsrikt vann og områder med kraftige bølger eller oppvelling langs kysten.
Rolle i økosystemet
Den lager sin egen næring ved hjelp av sollys og danner grunnlaget for kjempetarens skogøkosystemer. Undervannsskogene gir mat, ly og formeringsområder for fisk, virvelløse dyr, sjøfugler og sjøpattedyr. Kjempetare bidrar også til oksygenproduksjon og støtter noen av havets mest mangfoldige kysthabitater.
Vitenskapelig referanse
Kildehenvisning
Sammenhenger med havforståelse
Denne ressursen kan utforskes gjennom Biologisk mangfold i havet og Havet gjør livet mulig.
- Hvordan skaper ulike forhold i havet forskjellige økosystemer og levemåter?
- Hvordan bidro havet til å gjøre jorden til et sted der livet kunne blomstre?
Utforsk sammenhenger
Åpne visningen for primærprodusent og sammenlign denne arten med beslektet marint liv.
Vanlige spørsmål
Kan kjempetare danne undervannsskoger?
Ja! Kjempetare vokser så høyt og tett at den danner undervannsskoger. Skogene gir leveområder for hundrevis av ulike arter, omtrent som skoger på land.
Hva er de små boblene på kjempetare?
Det er gassfylte blærer som fungerer som små flottører og løfter tarens blad mot sollyset, slik at de kan fange mer energi til fotosyntesen.