Plicofollis layardi
Plicofollis layardi
Plicofollis layardi, på engelsk kalt «Thinspine sea catfish», er en middels stor havlevende mallefisk som kan bli omtrent 50–60 cm lang. Den har en glatt kropp uten skjell, lange skjeggtråder rundt munnen som hjelper den med å finne mat, og kraftige pigger på rygg- og brystfinnene som beskyttelse. Denne bunnlevende fisken leter etter byttedyr på havbunnen, særlig i grunne kystfarvann og estuarier.
Om denne arten
Artens identitet
Plicofollis layardi, på engelsk kalt «Thinspine sea catfish», er en middels stor havlevende mallefisk som kan bli omtrent 50–60 cm lang. Den har en glatt kropp uten skjell, lange skjeggtråder rundt munnen som hjelper den med å finne mat, og kraftige pigger på rygg- og brystfinnene som beskyttelse. Denne bunnlevende fisken leter etter byttedyr på havbunnen, særlig i grunne kystfarvann og estuarier.
Hvor den lever
Den finnes i den tropiske vestlige delen av Indiahavet, fra kysten av Mosambik og Persiabukta østover til Sri Lanka. Den lever i grunne kystfarvann over sand- og mudderbunn og går ofte inn i brakkvannsestuarier og elvemunninger. De fleste individer finnes på omtrent 20–50 meters dyp.
Rolle i økosystemet
Den spiser småfisk, krepsdyr, mark og andre dyr på havbunnen. Den regulerer bestander av bunnlevende byttedyr og blir selv spist av større haier og rovfisk. Ved å knytte bunndyr til større rovdyr spiller den en viktig rolle i næringsnettene langs kysten.
Vitenskapelig referanse
Kildehenvisning
Sammenhenger med havforståelse
Denne ressursen kan utforskes gjennom Biologisk mangfold i havet.
- Hvordan skaper ulike forhold i havet forskjellige økosystemer og levemåter?
Utforsk sammenhenger
Åpne visningen for sekundærkonsument og sammenlign denne arten med beslektet marint liv.
Vanlige spørsmål
Hva brukes de lange skjeggtrådene hos havmaller til?
De lange skjeggtrådene er dekket med smaks- og berøringssanser. De hjelper fisken å finne mat på havbunnen, selv i grumsete vann eller om natten.
Kan Plicofollis layardi leve i både ferskvann og saltvann?
Ja. Selv om den hovedsakelig er en marin art, kan den også gå inn i estuarier og elvemunninger der ferskvann blandes med sjøvann. Dette hjelper den å finne mat og egnede steder å vokse.