Trinn 1: Se på en kystlinje som endrer seg.
Bruk WebGIS eller et fotografi for å finne strender, klipper, kontinentalsokler, rev eller andre landformer, og se etter synlige spor av endring.
Havvann, bølger, sedimenter, tektonisk aktivitet, endringer i havnivå og marine organismer former jorden kontinuerlig. De bygger opp, bryter ned, flytter og bevarer materialer som blir til kystlinjer, landformer, rev og bergarter.
Der hav møter land, blir kysten stadig omformet av oppbyggende og nedbrytende prosesser.
Bergarter brytes ned ved fysisk, kjemisk og biologisk forvitring. Bølger, strømmer, vind, elver, stormer og tyngdekraft eroderer, transporterer og avsetter deretter sedimenter, slik at strender, klipper og andre kystlandformer endres. Sand kan inneholde fragmenter av bergarter, mineraler og organismer, og blir stadig omfordelt av elver, bølger og strømmer.
Sterke bølger og stormer kan fjerne store mengder sediment, mens mildere forhold kan føre sediment tilbake til strendene. Strendenes form endrer seg derfor over sesonger, samt over lengre perioder.
Klima og bevegelser i jordens skorpe endrer posisjonen og formen på kystlinjene over både korte og geologiske tidsperioder.
Klima og tektonisk aktivitet kan endre havnivået i forhold til land. Når det relative havnivået stiger eller synker, kan kontinentalsokler, øyer, strender, marine terrasser og innlandshav komme til syne, forsvinne eller endre form.
Der tektoniske plater samhandler, kan det føre til heving, subduksjon, vulkanutbrudd, jordskjelv og fjellbygging, som kan endre kystlinjer og havbunnen. Tektonisk bevegelse kan også endre havnivået i forhold til land.
Marine miljøer danner og omdanner bergarter, mens livet i havet etterlater varige spor i rev, sedimenter og bergarter som senere kommer til syne på land.
Sedimenter som avsettes på havbunnen, kan bli til sedimentære bergarter. Vulkaner, varmepunkter, midthavsrygger og subduksjonssoner danner også magmatiske og metamorfe bergarter i havmiljøer. Platebevegelser kan senere bringe disse bergartene frem i dagen på land.
Mange marine organismer lager harde strukturer av kalsiumkarbonat eller silisiumdioksid. Skall, korallskjeletter, rester av mikroskopisk plankton og annet biologisk materiale kan samles på havbunnen og etter hvert bidra til rev, sedimentære bergarter og et arkiv over tidligere liv.
Bruk WebGIS eller et fotografi for å finne strender, klipper, kontinentalsokler, rev eller andre landformer, og se etter synlige spor av endring.
Undersøk om bølger, stormer, forvitring, erosjon, avsetning, havnivåendringer, tektonikk eller levende organismer er med på å forme landformen.
Spør om hver prosess er i ferd med å bygge, bryte ned, flytte eller bevare jordens materialer.
Dette prinsippet hjelper elevene med å forstå at havet er med på å forme selve planeten. Kyster, sedimenter, kontinentalsokler, rev og mange bergarter på land er knyttet til marine prosesser og livet i havet.
Elever tenker ofte på havet som vann ved siden av land. Dette prinsippet hjelper dem med å forstå at havet også er en del av hvordan jordens overflate er dannet, slitt bort, endret og gjenoppbygd over tid. Dette gjør det enklere å undervise i senere temaer, inkludert kystlinjer, erosjon, endringer i havnivå, tektonikk, korallrev, sedimenter og den langsiktige rollen til marine organismer i å forme jorden.
Spørsmål til klassen: Velg en kyst- eller havformasjon på denne siden. Hvordan kan bølger, sedimenter, havnivåendringer, tektonikk eller livet i havet ha bidratt til å forme den?
Sammenlign rev, kyster, kontinentalsokler og tektonisk aktive havområder for å se hvordan havprosesser former jorden.
Følg forbindelser mellom livet i havet, sedimenter, kystendringer, tektonikk og andre prosesser som former jorden.
Bruk kort for å diskutere hydrotermale kilder, stormflo og andre eksempler der hav og jordens systemer samhandler.
Verktøy
Bruk WebGIS sammen med et fotografi av kysten eller erosjon for å finne strender, klipper, kontinentalsokler og andre landformer som dannes der hav møter land.
Økoregion
Rødehavet hjelper elevene med å se hvordan tektonisk aktivitet, kystlinjer og marine prosesser sammen former jorden.
Økoregion
Bruk Det store barriererevet for å vise at marine organismer kan bygge store fysiske strukturer som blir en del av jordoverflaten.
Mulighet
Hydrotermale kilder viser at havet er knyttet både til geologiske prosesser under havbunnen og til livet over den.

Økoregion
Særtrekk: Denne regionen reflekterer en kystlinje som er formet av tektonisk aktivitet, bassinstruktur og marine forhold.
Kobling til det globale systemet: Det viser hvordan tektoniske bevegelser, havnivå og havet samvirker for å forme jordens landformer.

Økoregion
Særtrekk: Dette revet er en stor biologisk struktur som marine organismer har bygd opp over lang tid.
Kobling til det globale systemet: Det viser at livet i havet kan bli en del av jordens fysiske overflate ved å forme habitater, stein og kyststrukturer.

Mulighet
Hydrotermale kilder illustrerer prinsippet ved å vise at havet er direkte knyttet til geologiske prosesser under havbunnen.